Skriblerier

Ja, man kan virkelig lure. En som meg, høyst innadvendt og usikker, hva gjør jeg med en blogg? Å blottlegge mine egne tanker offentlig for alle. Bare å skrive det får kaldsvetten til å piple i nakken. Likevel, her er jeg. Hvis alle vet det er det ingen hemmelighet som en dag kan bite deg en viss plass. Mine forsiktige skritt ut i den store veven er nølende, men i den dype nysnøen brøyter jeg en sti for det som forhåpentligvis kommer senere. Nemlig publisering av mine innerste tanker og følelser i bokform. Noen sier det, andre ikke, men å skrive en bok er som en graviditet. Etterhvert som manuset vokser og utvikler seg går man gjennom følelsesregisteret igjen og igjen, fra ytterkant til ytterkant. Man skifter fra sprekkeferdig stolthet til humørsyke, desperasjon og tanker om hva man har begitt seg ut på. En dag er alt glede og lykke, man kan ikke vente til dette mesterverket er klart for verdens beundrende lesere, som selvsagt blir bergtatt fra første side. Neste dag har man lyst til ...